23. juli i fjor på Sundvolden satt en samlet pressekorps og ventet på Pedersen. Hva skulle han si knapt et døgn etter terrorangrepet? AUF-lederen hadde ett budskap.
- Vi skal tilbake på Utøya, sa han i sin tale.
Nå har det gått ett år, og AUF skal tilbake. Pedersen sier det betyr mye for ham å være på Utøya 22. juli. Han håper AUF-erne vil føle at det er et trygt og godt sted igjen. Men Utøya tas ikke tilbake i morgen.
- Jeg er glad jeg sa det den gang, og jeg er glad vi nå reiser tilbake, det er et kraftig manifest på at vi vant, han tok ikke fra oss fellesskapet og AUF. Men at vi reiser ut nå er ikke beviset på at vi har tatt Utøya tilbake. Vi har beveget oss mange små skritt, og vi må vi gå både store og små skritt for å nå ambisjonen om å ta øya tilbake, forklarer han.
- Gruer du deg til i morgen?
- Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har egentlig ikke gruet meg til noe jeg har gjort etter 22. juli, men det er ikke noe jeg ser frem til med glede, sier Eskil Pedersen.
Nå jobber han med å finne ord som skal trøste og lindre, ord som skal oppsummere, ord som ikke bare skal gi håp til AUF’erne, men også til hele nasjonen.
- Jeg har blitt veldig lettrørt etter 22. juli. Når jeg nå skriver talene tenker jeg igjen på menneskene vi har mistet, jeg hører på sanger med tekster som gir mening etter 22. juli. Mens jeg skriver så gråter jeg litt. Det er ikke vanskelig å komme i sorgmodus, det er der hele tiden. For meg er det en fin måte å bearbeide følelsene på, sier Pedersen.
- Det er uvirkelig at det har gått ett år. Det føles kort, men også som en evighet. Jeg ser for meg dem som ble drept – at det er ett år siden jeg snakket med dem, så dem, det er uvirkelig. Men selve dagen er langt vekk, det har vært et intensivt år, sier han.
- Det handler ikke om å si ting som er sagt før på en enda penere måte, men å si ting som er viktig på den dagen. Jeg ønsker å takke de berørte i Regjeringskvartalet, det har blitt mye fokus på Utøya. Også vil jeg snakke om menneskene som ble drept, jeg vil være mer personlig. På Utøya vil jeg tale til AUF’erne, si noe om at det er lov å være på ulike steder følelsesmessig, sier Pedersen.
AUF-lederen skal følge et stramt program på ettårsmarkeringen for 22. juli. Han skal være med på kransenedleggelse i Regjeringskvartalet, holde tale i domkirken, reise på Utøya, tale, møte pressen, være med på kransenedleggelse med berørte familier og delta på minnekonsert i Oslo.
- Jeg er litt redd for å våkne mandag morgen og føle at 22. juli bare ble jobb, at jeg ikke fikk kjent på følelsene mine. Jeg er opptatt av at jeg skal få litt tid til refleksjon rundt min egen sorg og mine opplevelser. Jeg tror når jeg sitter i bakken på Utøya i morgen, og hører på konsertene der, så tror jeg det blir sterkt, sier han.
- Da rettssaken var ferdig kjente jeg en enorm lettelse. Det var en byrde som lettet fra mine skuldre. Jeg kjente ikke på det mens det pågikk, men det var tyngre enn hva jeg hadde trodd. Jeg tror ikke det vil kjennes så lettende å være ferdig med ettårsmarkeringen, dette er mange milepæler – dette er en av dem. Når den er ferdig, så tror jeg det vil føles litt godt. Det er noe fint ved å markere, det var ikke noe fint med rettssaken, sier Pedersen.
Nå har det gått ett år, og AUF skal tilbake. Pedersen sier det betyr mye for ham å være på Utøya 22. juli. Han håper AUF-erne vil føle at det er et trygt og godt sted igjen. Men Utøya tas ikke tilbake i morgen.
- Jeg er glad jeg sa det den gang, og jeg er glad vi nå reiser tilbake, det er et kraftig manifest på at vi vant, han tok ikke fra oss fellesskapet og AUF. Men at vi reiser ut nå er ikke beviset på at vi har tatt Utøya tilbake. Vi har beveget oss mange små skritt, og vi må vi gå både store og små skritt for å nå ambisjonen om å ta øya tilbake, forklarer han.
- Gruer du deg til i morgen?
- Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har egentlig ikke gruet meg til noe jeg har gjort etter 22. juli, men det er ikke noe jeg ser frem til med glede, sier Eskil Pedersen.
Lettrørt
Han sitter på kontoret sitt i AUFs lokaler i Oslo. Med utsikt til Regjeringskvartalet og en innpakket høyblokk, jobber han med talene han skal holde i morgen. For nøyaktig ett år siden var han en fersk AUF-leder som tok i mot Jonas Gahr Støre på «årets vakreste eventyr», AUF-leiren på Utøya.Nå jobber han med å finne ord som skal trøste og lindre, ord som skal oppsummere, ord som ikke bare skal gi håp til AUF’erne, men også til hele nasjonen.
- Jeg har blitt veldig lettrørt etter 22. juli. Når jeg nå skriver talene tenker jeg igjen på menneskene vi har mistet, jeg hører på sanger med tekster som gir mening etter 22. juli. Mens jeg skriver så gråter jeg litt. Det er ikke vanskelig å komme i sorgmodus, det er der hele tiden. For meg er det en fin måte å bearbeide følelsene på, sier Pedersen.
- Det er uvirkelig at det har gått ett år. Det føles kort, men også som en evighet. Jeg ser for meg dem som ble drept – at det er ett år siden jeg snakket med dem, så dem, det er uvirkelig. Men selve dagen er langt vekk, det har vært et intensivt år, sier han.
- Redd for å ikke få tid til følelser
Da kong Harald holdt en tale en måned etter terrorangrepet sa han at alle ord var brukt opp. Det tenker Pedersen på nå. Ett år etter, hva mer er det å si?- Det handler ikke om å si ting som er sagt før på en enda penere måte, men å si ting som er viktig på den dagen. Jeg ønsker å takke de berørte i Regjeringskvartalet, det har blitt mye fokus på Utøya. Også vil jeg snakke om menneskene som ble drept, jeg vil være mer personlig. På Utøya vil jeg tale til AUF’erne, si noe om at det er lov å være på ulike steder følelsesmessig, sier Pedersen.
AUF-lederen skal følge et stramt program på ettårsmarkeringen for 22. juli. Han skal være med på kransenedleggelse i Regjeringskvartalet, holde tale i domkirken, reise på Utøya, tale, møte pressen, være med på kransenedleggelse med berørte familier og delta på minnekonsert i Oslo.
- Jeg er litt redd for å våkne mandag morgen og føle at 22. juli bare ble jobb, at jeg ikke fikk kjent på følelsene mine. Jeg er opptatt av at jeg skal få litt tid til refleksjon rundt min egen sorg og mine opplevelser. Jeg tror når jeg sitter i bakken på Utøya i morgen, og hører på konsertene der, så tror jeg det blir sterkt, sier han.
Mange milepæler
Han gruer seg ikke til markeringen 22. juli, men på samme tid blir det godt at den dagen nå kommer.- Da rettssaken var ferdig kjente jeg en enorm lettelse. Det var en byrde som lettet fra mine skuldre. Jeg kjente ikke på det mens det pågikk, men det var tyngre enn hva jeg hadde trodd. Jeg tror ikke det vil kjennes så lettende å være ferdig med ettårsmarkeringen, dette er mange milepæler – dette er en av dem. Når den er ferdig, så tror jeg det vil føles litt godt. Det er noe fint ved å markere, det var ikke noe fint med rettssaken, sier Pedersen.
Hentet fra: aftenposten.no
Remi Lurud
